Fra Herregårdens loft

I disse dager bringer vi rester av en snart 100 år gammel historie, som igjen forteller en enda eldre historie, frem i lyset igjen. På Herregårdens loft lå flere stabler med bygningsmaterialer og ventet på oss. Hvor materialene stammet fra visste vi, men eksakt hva stablene inneholdt var ikke like klart.  Da vi begynte å løfte frem de enkelte planker og veggpaneler, ble det derfor en spennende reise tilbake til det store restaureringsarbeidet i Herregården i årene 1920-29. I dag kan vi glede oss over 1920-tallets fremsynte maler og restaureringskonsulent Domenico Erdmann, som i samråd med Riksantikvaren ikke bare nennsomt fremkalte Herregårdens fordums prakt, men som også visste å ta vare på de sporene fra fortiden som ikke kom til anvendelse i restaureringsarbeidet.

I 1919 besøkte Domenico Erdmann Herregården for første gang for å vurdere dekoren som var funnet bak veggpaneler, under overmalinger, tapeter, og under hvite tak i bygningens hovedfløy. Bygningen som i 1677 sto ferdig som residens for grev Ulrik Frederik Gyldenløve og hans etterkommere, hadde etter at kommunen overtok bygningen i 1820 blant annet vært brukt som rådstue, teaterlokale, skole, rektorbolig og prestebolig.  Nå var skolen flyttet ut, og den nystartede museumsforeningen hadde fått mulighet til å ta i bruk hovedfløyen til byens museum.

Vi spoler frem til 31. august 2017. Tiden var kommet for å ta plankestablene på loftet nærmere i øyensyn. Og det var med spenning vi tok fatt på jobben. Vi løftet frem takpaneler, støvete etter nesten 100 år på loftet, men med frisk dekor under støvlaget, urørt siden 1730-årene. Det var også takbord overmalt med hvitt og grått, sekundært brukt som veggbord i vindfanget inn til klasserommene, men med 1670-tallets røde takdekor i fra Herregårdens storsal, under overmalingen. Og store veggpaneler overmalt med gult, rosa og grønt, som skjulte 1730-tallets veggdekor fra rommene i første etasje.

På loftet lå også to store ruller med tapetrester og en teaterkulisse, kanskje fra den gang det var teater i Herregårdens storsal. Rullene var både lange og skjøre, og vi tok ikke sjansen på å frakte dem ned alle trappene fra loftet. Med god hjelp av brannvesenets stigebil, fikk vi flyttet tapene ut av loftsvinduet.

(Klikk på bildene for større versjon)

Nå har panelene og tapetene hatt en runde i fryseren (for å uskadeliggjøre eventuelle skadedyr), og i dag er vi i gang med å rengjøre, registrere og fotografere bygningsdelene på Vestfoldmuseenes fellesmagasin. Pakkene med tapeter er foreløpig ikke åpnet, så vi ser med spenning frem til å se hva som skjuler seg der. Når arbeidet på magasinet er ferdig, vil alle kunne få tilgang til materialet via Digitalt Museum, og originalene bli oppbevart under gunstige klimatiske forhold og tilgjengelig for ytterligere undersøkelser og forskning i fremtiden.

Gro Stalsberg

Museumshåndverker og driftsleder Lars Rauan og museumsmedarbeider Inger Hugdahl Lund inspiserer og registrerer paneler.

Flyttekarene ankommer Vestfoldmuseenes fellesmagasin med materialene fra Herregårdens loft.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Før brannvesenet dro, ble det anledning til en tur med liften noenogtredve meter opp i lufta. Takk for turen!

Forrige artikkelInvitasjon til museumsbesøk høsten 2017 Neste artikkelOpprettelsen av Larvik grevskap 29. september 1671