Frem fra glemselen: unike tapeter på Herregårdens loft

Foto: Mekonnen Wolday

I nesten 100 år har to ruller med tapet ligget ganske anonymt på Herregårdens loft. Tapetene var uten merking og altfor store og omfangsrike til å bli åpnet der oppe på loftet. Høsten 2017 var tiden kommet for å avsløre tapetrullenes hemmelighet. Hva slags tapet var det, og hvor kom de fra?

Tapeter på veggen i Herregården

Ved gjennomgang av maler og restaurator Domenico Erdmanns dagbøker fra restaureringen av Herregården i perioden 1919-1929, visste vi at det var kommet tapet fra Hovland, en gård beliggende omtrent to kilometer nordøst for Larvik sentrum. Vi antok at at det var det samme tapetet som ble montert i et rom i Herregårdens 1. etasje i restaureringens siste måned i 1929.

Samtidig hadde vi funnet to sort-hvitt-foto fra to rom fra Hovland gård i Larvik kommunes arkiv. Bildene viste at veggene var trukket med tapet – og mønsteret var noe annerledes enn på tapetene fra rommet i Herregårdens 1. etasje. Kunne dette være tapetene som lå på loftet?

Hovland-tapet i Herregården, 1. etasje (Foto: Aleksander V. Oxholm)

Tapetene rulles ut

Stor var spenningen da vi i slutten av august ved hjelp av Larvik brannvesen fikk løftet tapetene ut fra loftet via et vindu. De store rullene ble fraktet til Vestfoldmuseenes fellesmagasin i Sandefjord. Etter en omgang i fryseren, for å drepe eventuelle skadedyr, kunne tapetene endelig rulles ut. En gruppe ansatte fra Larvik Museum og Samlingsforvaltningen, i tillegg til Olaf Rimstad, eier av Hovland gård, ble samlet på fellesmagasinene for å overvære seansen.

Etter nærmere 100 år i stuene på Hovland gård og deretter like lang tid på Herregårdens loft, måtte det rengjøring til. Med en meter av gangen ble tapetet rullet ut og flatene rengjort ved hjelp av myke børster og støvsuger. På grunn av mengden støv måtte de ansatte bruke friskluftsmasker under støvsugingen.

Ganske raskt fikk vi frem farge og den øvre borden med draperier og påfugl på det første tapetet, som viste seg å stemme overens med det ene bildet fra Hovland gård. I forsøk på å identifisere tapetets alder og opphav tok vi kontakt med Lars Jacob Hvinden-Haug ved Norsk institutt for kulturminneforskning. Hvinden-Haug fant det aktuelle tapetet i en gammel katalog, og kunne fortelle at det ble produsert i Frankrike i perioden 1815-1825.

Den andre rullen skulle vise seg å skjule en enda større skatt. Mønsteret stemte overens med tapetet på det andre fotografiet vi hadde fra Hovland gård. Tapetet viste seg å være hele 18,6 meter langt og var tatt ned i ett helt stykke. Det var aldri blitt tapetsert over, noe som i seg selv er unikt, og som en kan se av bildene er det store hull skåret ut til vinduer og dører som samsvarer med dagens situasjon. Ifølge eier Olaf Rimstad blir rommet kalt for «Salen».

Det lengste tapetet under opprulling og fortløpende konservering. Hull skåret for vinduer. Foto: Aleksander V. Oxholm

Grevskapseier Michael Falch og Hovland gård

Hovlands historie går langt tilbake, og gården var klostergods under Verne kloster ved Moss før reformasjonen. Deretter ble gården lagt under kronen, inntil Larviks rikeste kvinne, Helvig Tøgersen, kjøpte den av kongen omkring 1664. Noen få år senere ble Larvik grevskap opprettet for stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve, som fikk kongens privilegium på å kunne innløse gammelt klostergods. Hovland ble grevskapsgods under Residensen («Herregården» på folkemunne) i 1691, og ble siden drevet av husmenn. Etter hvert ble gården delt i flere bruk, men samlet igjen da grevskapets prokurator (sakfører) Michael Falch fikk bygselbrev på hele eiendommen og tomtebrev på tomt og hage i 1816.

Michael Falch kom til Larvik som ung mann på begynnelsen av 1800-tallet. Han ble trolig født på gården Laugerud Østre i Sandsvær. Hans far, Christen Andreas Falch, var opprinnelig fra Sogn, og moren, Charlotta Jacobina (f. Lindberg), var født i Danmark. Michael giftet seg med Johanne Nicoline Voigt fra Fredrikstad da han var 32 år gammel. Paret bodde på Langestrand de første årene, men flyttet senere til en gård sentralt i Larvik by. Dette skjedde trolig da Falch ble konstituert som amtsforvalter i grevskapet, etter at kong Frederik 6 ble ny eier i 1805.

«Grevlingene»

Etter 1814 var kongen forpliktet til å avhende sine eiendommer i Norge, og dette var grunnen til at et lokalt interessentskap fikk muligheten til å kjøpe Larvik grevskap i 1817. En av disse fire var Michael Falch. De tre andre var kjøpmann Mathias Sartz, hans bror, prost og sogneprest Johan Frederik Sartz, samt Børre Gether, kasserer ved Fritzøe jernverk. De nye eierne overtok ingen kongelige privilegier med kjøpet og fikk store problemer med å innfri de økonomiske forpliktelsene overfor kongen. Kort fortalt måtte de oppgi eierskapet i 1835 til fordel for etatsråd og generalfiskal Frederik Wilhelm Treschow.

Michael Falch hadde kjempet hardt for å holde grevskapet på lokale hender, og mye tyder på at anstrengelsene ble for store,  slik at helsen hans fikk en knekk. Han klarte imidlertid å redde Hovland gård over på sønnen Frederik, som fikk skjøte på gården i sammenheng med grevskapets overgang til Treschow.

De tre tapene fra Hovland gård ble høyst sannsynlig bestilt av Falch og fruen, da han som deleier i grevskapet kunne regnes som en av de viktigste og mest innflytelsesrike personer i datidens søndre Vestfold. Rommene har vært standsmessige og tydelig signalisert eiernes posisjon i samfunnet. Sannsynligvis hadde Hovland funksjon som ekteparet Falchs lystgård.

Hva skjer med tapetene?

Samtidig med at tapetene ble pakket ut og rengjort, ble rifter og andre overflateskader gjennomgått og foreløpig konservert av teknisk konservator. Parallelt ble alle deler fotografert. Siste steg på veien så langt er oppbevaring i klimastyrt magasin. Kanskje de en dag kan pryde en vegg i en utstilling? Inntil videre kan et utvalg av tapene studeres under Larvik Museums samling på Digitalt Museum.

Av Gro Stalsberg og Aina Aske, Vestfoldmuseene – Larvik Museum

Forrige artikkelOpprettelsen av Larvik grevskap 29. september 1671 Neste artikkelVåren på Larvik Museum