Herregårdens historie som kommunal eiendom

Forsiden på Protocol for Laurvigs Representantskab, 1825

Søk i kommunale arkiv

To av museets viktigste oppgaver er å ta vare på og formidle. Og en av de viktigste kildene til historiene om personer, steder, bygninger eller hendelser er arkivene.

Når Larvik Museum nå er i gang med en masterplan for Herregården, er også herregårdsanleggets nyere historie som kommunal eiendom fra 1821 viktig å kjenne til. Opplysningene om dette finner vi bl.a. i de kommunale arkivene. Parallelt søker vi i andre arkiv etter Herregårdens tidligste historie som grevelig residens. Mange er de som gjennom årene har hatt sitt daglige virke, sin bolig, sin skolegang eller sin kulturelle opplevelse i den store trebygningen. Spor etter all denne virksomheten har satt sitt preg på bygningen og dens nære omgivelser, men også på vår oppfatning av den.

Funnene binder vi sammen til en felles historie, og det er først når vi kjenner alle detaljene og bakgrunnshistoriene at vi kan  utvikle historien om Herregårdens betydning i og for Larvik videre.    

Det er mange hyllemeter med arkiv som skal gjennomgås. For perioden etter at den laftede trebygningen med tilhørende hage ble kjøpt av Larvik by i 1821, er det først og fremst de kommunale arkivene som brukes. I dag er Larvik kommunes arkiv oppbevart på IKA (Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS) i Kongsberg. Oversikt over arkivet får man via arkivportalen, der man kan søke i kommunens rikholdige arkiv.

Den aller første protokollføringen fra formannskapet, 1837

Mangfoldige bruksområder

Ved å lese gjennom alle sakene som vedrører Herregården med tilhørende areal og teater, får vi en god oversikt over bygningens og anleggets senere historie. Arkivene forteller om kjøp av nye møbler til Rådstuen, teatersalen som skal leies bort til omreisende skuespillere, og middelskolen som sliter med for liten plass. Og det fortelles om ombygging av prestens leilighet, reparasjoner av plankegjerder, piper og kjellere, malearbeid og behov for ny takstein – og om gartnerens problem med å få driften av den store hagen til å lønne seg. Men også om behov for ny kirkegård, fattighus og nye skolebygninger på et areal som lå tilgjengelig rett utenfor døren. Uten at man helt forsto å ta vare på betydningen og sammenhengen mellom bygningen, hagene og arealene utenfor.

Kommunearkivets protokoller og dokumenter gir oss den konkrete historien om alt som skjedde med herregårdsanlegget i nyere tid. Dette, sammen med historiene om hvordan det var å gå på skole der, om rektorfamiliene som bodde der, eller om å gå på skøyter på isen på fiskedammene i hagen, gir anlegget liv. Og når vi til sist føyer til vår egen historie, om etablering av et museum i den ærverdige bygningen, tar vi med oss en kunnskap om bygningen og arealene rundt, slik de ble brukt og slik de oppfattes i dag, inn i framtiden.

Av Gro Stalsberg

Forrige artikkelFørste møte med museet: Et formidlingsopplegg for andreklassinger Neste artikkelMånedens bilde i mars