Larvik Bryggeriers historie

fotografi av byggningsmasse knyttet til Larviks Bryggeri og en ølvogn med hest

Larviks bryggerier ca 1900. foto: Per Nyhus fotosamling

Før 1800-tallet hadde ølbrygging vært drevet som et håndverk. Men med dampmaskinen og noe senere kjølemaskinen markerte man overgangen fra håndverk til industri. Det hadde allerede vært flere forsøk på å starte og drive ølbryggeri i Larvik da ”Kompani Christiansen” i 1857 startet det som noen tiår senere skulle bli kjent som Larviks Bryggerier A/S.

På denne tiden fantes det allerede to bryggerier i Larvik. Det skal visstnok også ha vært et tredje bryggeri – et lite bryggeri man har lite informasjon om. Bryggeriene til Anthon Høyer og Jørgen Christian Gude fant det raskt vanskelig å konkurrere med Larviks nyeste bryggeri og bukket under for konkurransen i slutten av 1850-årene.

Laurvigs Ølbryggeri var helt i fra starten en stor bedrift, et framtidsrettet og moderne bryggeri for produksjon av bayersk øl. Nøkkelen til bryggeriets suksess lå nemlig i det at i motsetning til sine lokale rivaler klarte Laurvigs Ølbryggeri å produsere bayerøl.

Bayerølet til Laurvigs Ølbryggeri falt i smak, og så godt likte folket bayerølet at ”Kompani Christiansen” fant det tilrådelig å starte opp et glassverk i Larvik for dermed å være selvforsynt med flasker. Dette er et trekk man kjenner igjen i andre små byer med bryggerier, som for eksempel Moss. Så i 1872 ble Laurvigs Glassverk reist på Torstrand i Larvik. I 1913 slo for øvrig glassverkene i Laurvig, Bergen og Moss seg sammen. Glassverkene i Laurvig og Bergen ble nedlagt etter noen få år og siden 1927 har produksjonen av glassemballasje i Norge foregått i Moss.

Det meste av ølet som Laurvigs Ølbryggeri produserte, ble solgt i byen og nabodistriktene, men det ble også etter hvert eksportert en betydelig mengde til utlandet. Ølet ble også solgt for en pris som den vanlige mannen i gata kunne ha råd til. De rådende myndighetene la også forholdene til rette for næringen. Myndighetenes lover og regler førte til mange nedleggelser blant brennevinsbrenneriene og en oppblomstring av ølbryggerier. Til og med innenfor måteholdsbevegelsen ivret man i 1840-årene for at øletskulle erstatte brennevinet. Men allerede i 1857 kunne Eilert Sundt rapportere at bayerølet var blitt et like stort onde på bygdene som det tidligere misbruket av brennevin.

”Kompani Christiansen” ble i 1886 rammet av den økonomiske krisen som rystet hele Norge. Bare Laurvigs Bryggeri (i løpet av årene veksler navnet på bryggeriet mellom Laurvigs Ølbryggeri og Laurvigs Bryggeri) ble værende i familien Christiansens hender. På grunn av sviktende omsetning og hard konkurranse opplevde Laurvigs Bryggeri en tilbakegang rundt århundreskiftet.

Laurvigs Bryggerier var blitt drevet i 3 generasjoner Christiansen, og var i nesten 20 år nærmest enerådende på det lokale markedet. Men i 1876 fikk de konkurranse. Da dukket det opp et nytt bryggeri i Larvik. Bryggeriet het de første årene Skiringssal, oppkalt etter handelsplassen på Kaupang, men skulle senere bli kjent under navnet Vestfold Bryggeri & Mineralvandfabrik (1885). I 1894 ble Thor Heyerdahl (senior) ansatt som disponent i Vestfold Bryggeri & Mineralvandfabrik og han skulle få stor betydning for den videre utviklingen av bryggerivirksomheten i Larvik. Forholdet mellom Larviks to bryggerier var meget godt, og spesielt godt var forholdet mellom de to disponentene Christiansen og Heyerdahl. Det gode forholdet mellom bryggeriene og hard konkurranse ifra andre og større aktører resulterte i en fusjon.

Den 17. september 1914 ble de to bryggeriene slått sammen til det nye selskapet som skulle få navnet Larviks Bryggerier A/S. I fusjonsavtalen var det avtalt at den daglige driften av bryggeriet skulle ledes av likestilte disponenter, disponentene Christiansen og Heyerdahl. I de første årene bar regnskapet preg av en god og sund forretningsførsel, med solide utbytter til aksjonærene og hvor bedriften og eiendommene ble videreutviklet.

Men det fantes skjær i sjøen. Under første verdenskrig så myndighetene seg nødt til å begrense bryggingen til kun å gjelde landsøl, og de  innførte rasjonering på sukkeret. Dette førte til at produksjonen av bryggeriets ”flaggskip”, bayerøl og bokkøl, midlertidig måtte  innstilles.

Forbudstiden og myndighetenes avgiftspolitikk på 1920-tallet fikk også sin innvirkning på bryggeriets omsetning og ølforbruket stagnerte helt frem til 1929, da omsettingen av øl igjen økte i hele landet. Larviks Bryggerier A/S ble enda mer stadfestet som et familieforetak for familien Christiansen da Thor Heyerdahl valgte å trekke seg tilbake etter 16 år som disponent i selskapet. Han fortsatt dog som styreformann i bryggeriet fram til sin død i 1957. Krigsårene 1940-45 bar preg av råstoffmangel og problemer med å skaffe flasker. Bryggeriet var som så mange andre bedrifter påvirket av okkupasjonen, men på grunn av at okkupantene også ønsket øl fra bryggeriet, ble de ikke i like stor grad påvirket.

I etterkrigsårene bar bryggeriet preg av en nøktern holdning, selv om salget økte. For første gang i bryggeriets historie fikk man et underskudd i regnskapet i 1948, men allerede året etter var man tilbake på plussiden. Eierskapet ble i etterkrigsårene overført til fjerde generasjon Christiansen med Jørgen Christiansen i spissen. En epoke i Larviks historie var over da de to ledende aktørene bak fusjonen i 1914 falt bort på slutten av 50-tallet. Thor Heyerdahl (senior) døde i 1957 og året etter døde Christian Christiansen, barnebarnet til grunnleggeren av Laurvigs Ølbryggeri.

På 50- og 60-tallet forsvant mange av Norges små bryggerier grunnet sterk konkurranse fra de store Oslobryggeriene. Allerede i 50-årene var det samtaler om samarbeid mellom Larviks Bryggerier A/S og Farris A/S. Drøftelsene førte ikke til konkrete resultater, men la grunnlaget for en samarbeidsavtale mellom de to larviksbedriftene og 3 oslobryggerier (Frydenlund Ringnes og Schou). Dette førte til at Larviks Bryggerier A/S opphørte som bryggeri 1 januar 1963. En 106 år lang bryggerihistorie var ved veis ende. Selskapet fortsatte under samme navn med pengeplassering og eiendomshandel som geskjeft fram til 1997.

 

Kilde:

Bacheloroppgave i historie av Jon Anders Wirgenes

Christian Thaulow(1997) – Larviks Bryggerier A/S 1914-1997

 

Artikkel skrevet av :Jon Anders Wirgenes

Forrige artikkelTapet på flyttefot Neste artikkelForbud og ølbevilling