Larvik grevskap

En septemberdag i 1653 skjedde katastrofen som ble stående i Larviks historiske bevissthet som mye mer enn minnet om et jordras.  Hendelsen som la den prektige herregården Fresje i grus og senket den i dypet av Farrisvannet innevarslet også en ny tid. Fresje hadde vært sete for danske adelsmenn og lensherrer som var den danske kongens forlengede arm i lydriket Norge.

På denne tiden var det i gang en prosess med omfordeling av makten i samfunnet, og en vilje til å gjøre både den sentrale og lokale styringen av Danmark-Norge mer effektiv og moderne. Som følge av dette ble ordningen med lensherrer avviklet og i stedet ble det innført et styre som baserte seg på amtmenn. En av pådriverne for den nye ordningen i Norge var stattholderen, Ulrik Frederik Gyldenløve, som arbeidet blant annet for en reduksjon og sammenslåing av antallet amt.

Kong Frederik 3 døde i 1670 og ble etterfulgt av sønnen Christian 5 som var Gyldenløves halvbror. Stattholderen hadde på dette tidspunktet sikret seg eierskap til adelsmannen Niels Langes gods i Larvik og da kongen opprettet en ny høyadel i 1671 var Gyldenløve var den første som fikk rang som greve og godset i Larvik ble opphøyet til grevskap. Opprettelsen av Griffenfeld, som snart etter ble omdøpt til Jarlsberg, skjedde to år senere. Ikke før var Brunla amt lagt innunder under Akershus stiftsamt ble det altså gjort om til to grevskap, og Larvik ble residensby for grevene Danneskjold Laurvig.

 

Kart fra 1686

Kart fra 1686

Byen Larvik
Omkring 1620 var Larvik fortsatt ingen by, men sagbruket ved Farriselva og tømmerhandelen med England og kontinentet tiltrakk seg stadig flere mennesker. I 1633 ble Larvik eget tollsted og grunnlaget for den framvoksende borgerstanden som baserte seg på tømmereksport og krambodhandel ble stadig bedre. I 1665 ble Larvik ladested under Tønsberg og man regner med at antallet innbyggere var på et sted mellom 600 og 700.

Et særtrekk ved Larvik var tredelingen med verksområdet Langestrand i vest, det som senere ble kalt for det egentlige Larvik i midten og lengst mot øst en liten bydel som ble kalt for Torstrand.  Bydannelsen ble liggende innenfor det nyopprettede grevskapet, og greven eide grunnen så vel som jernverket og sagbruket på Langestrand. Bygrensen omfattet kun den midtre delen av bebyggelsen og i dette egentlige Larvik bodde handelsborgere og håndverkere. Verksarbeiderne bodde på Langestrand, mens Torstrand hadde en mer sammensatt befolkning. Grevens funksjonærer og embetsmenn bodde i hovedsak på Langestrand og langs byens Storgate. Like utenfor bygrensen mot øst lå den grevelige residens, også kalt Herregården.

Forrige artikkelJarlsberg grevskap Neste artikkelMennesker og makt i Larvik 1671 - 1783