Skutebildeutstilling på Larvik sjøfartsmuseum – «Stolte skip på verdens hav»

 

Sommeren 2015 åpnet Vestfoldmuseene, Larvik Museum den temporære skutebildeutstillingen «Stolte skip på verdens hav» i Larvik Sjøfartsmuseum. Utstillingen stod til høsten 2018.

Bakgrunnen for valg av tema var Foreningen Larvik sjøfartsmuseums rikholdige og flotte samling av originale skutebilder av skip hjemmehørende i Larvik, vesentlig fra 18- og 1900-tallet. Grunnlaget for den store samlingen ble lagt av Larvik Sjømannsforening som ble stiftet i 1849.

Da Foreningen Larvik sjøfartsmuseum ble etablert på initiativ av og med medlemmer fra Larvik Sjømannsforening i 1926 ble samlingen overført til Larvik sjøfartsmuseum.   Siden den gang har bildesamlingen økt betraktelig både gjennom gaver og kjøp og består i dag av mer enn 350 skutebilder.

Dampskipet «Laurvig» gikk i rute Kristiania-Kristiansand og ble kjøpt av

Dampskipet «Laurvig» gikk i rute Kristiania-Kristiansand og ble kjøpt av
Laurvigens Dampskipsselskab i 1875. Etter å ha skiftet eier flere ganger ble skipet hugget i 1923.
Bildet er malt av Edvard Skari som bodde og virket i Osloområdet. Skari var i hovedsak selvlært, men tok i senere år utdannelse hos marinemaler C.F. Sørensen, Danmark

Opprinnelsen

Skikken med å male «portrett» av seilskip oppstod i Italia midt på 1700-tallet. For å sikre trygg seilas ga sjøfolk et bilde av sitt skip med religiøse symbol (gjerne St.Nicolas, sjømennenes helgen) , til havnekvarterets kirke.  Med økende skipsfart på Middelhavet ble nordeuropeiske sjøfolk kjent med skikken. En ny trend spredde seg, og det ble populært blant redere og kapteiner å få sitt eget skip portrettert, men da uten religiøse symbol.

På 1800-tallet var skutebildet blitt en internasjonal sjanger. Man fikk malt skutebilder i enhver større havneby, det være seg Venezia, Marseilles, Liverpool, London, Trondheim, Bergen eller Sidney.

Kunstnerne

Kunstnerne kunne variere fra profesjonelle malere til pensjonerte sjøfolk som kunne skip og seilføring, men som manglet egenskapen til en god kunstner.   I skutebildesamlingen finnes  både ukjente kunstnere og kjente navn som  Roux, York, Lind, Luzzo, Sørvig, Dahm, Johansen, Gulbrandsen og  Borstel.

Når skipet ankom havnen tok kunstneren kontakt med kapteinen, viste fram sine ferdigheter og tilbød sin tjeneste. Avtale ble gjort og skipet ble portrettert, tegnet i profil ofte med alle seil satt og flagg og vimpler vaiende i mastetoppene. Riggen med barduner, skjøter og fall ble gjengitt med den største nøyaktighet. I tillegg finnes som regel skipets og kapteinens navn i bildet.

Noen av kunstnerne kunne levere et ferdig bilde før skipet forlot havnene igjen. Ett godt eksempel på det er Andreas Lind som kunne levere omtrent på dagen, mens andre hadde bilde klart til neste gang skipet ankom havnen. Kunstnerne representerte havnebyer hele verden rundt. Mange hadde også faste kjennetegn i bakgrunnen i sine bilder, som klippene ved Dover, Vesuv eller Munkholmen ved Trondheim. Skutemalerne hadde sin storhetstid på 1800-tallet og et lite stykke ut på 1900-tallet.

«Alf» av Larvik ført av kaptein A. Andersen. Skipet var eid av Chr. Nielsen & Co i fra 1903 til 1909. På vei med trelast mellom Porsgrunn og Birkenhead nær Liverpool strandet skipet på sandbanken Haisbro Sands , i Nordsjøen, øst for Norfolk, England. Tre av mannskapet omkom.

«Alf» av Larvik ført av kaptein A. Andersen. Skipet var eid av Chr. Nielsen & Co i fra 1903 til 1909. På vei med trelast mellom Porsgrunn og Birkenhead nær Liverpool strandet skipet på sandbanken Haisbro Sands , i Nordsjøen, øst for Norfolk, England. Tre av mannskapet omkom.
Bildet er malt av C. Kensington, England og i bakgrunnen sees klippene ved Dover.

Skutebilde – kapteinens bilde

Skutebilder, eller «Kaptenstavlor» som svenskene så betegnende kaller det, finner man i dag sjelden i sitt opprinnelige miljø. De smykket en gang kapteinens finstue eller hang på rekke og rad på rederikontorets vegger, senere også side om side med halvmodeller av rederiets skip, som et bevis på kapital og en viktig næring.

Et bilde – mange historier

I dag finner vi bildene utenfor sitt opprinnelige miljø, lagt ut for salg på auksjoner, eller på en vegg hos en samler av maritime motiv, på veggen i en kystnær hytte, eller på museum. Og her, på museet, har skutebildet fått en ny rolle gjennom å formidle kunnskap om vår rike sjøfartstradisjon.

I skutebildet ligger det så uendelig mange flere historier enn bare en avbildning av skipet eller kunnskap om skutemalerne som portretterte skutene for redere og kapteiner.

Det er historier om skutene og deres skjebne, kapteiner og deres meritter, om storm og havari, om mannskap, slit og sykdom, om gode fortjenester og økonomisk ruin. Og noen ganger ble det helt tyst, skuta kom aldri til neste havn.

«Alpha» av Larvik. Christiansen & Nielsen eide skipet fra 1866 til 1887.

«Alpha» av Larvik. Christiansen & Nielsen eide skipet fra 1866 til 1887.
Skipet er bygget lokalt på Tallak Mølbak Nielsen verft på Torstrand.
I 1890 strandet skipet ved Lysekil og hele mannskapet omkom.
Bildets kunstner er ukjent.

Gro Stalsberg

Larvik Museum

 

 

Forrige artikkelBarken «Figaro» fra Larvik sentral i spennende forskning på skipsvrak i Arktis Neste artikkelLarvik i endring 1880 - 1915