Spor etter Herregårdsdammens kanal

Nye gravearbeider

I noen uker har det foregått graving i krysset Byskogveien/Heibergsgate i forbindelse med ny vannledning. Et par ganger i løpet av gravearbeidene har observante ansatte i entreprenørfirmaet H. & K. Sandnes tatt kontakt med museet fordi de stusset over steinsettinger dypt nede i bakken. Hva var det de hadde funnet? Vi var like nysgjerrige som dem. Ansatte på Larvik Museum dro på befaring ved tre ulike anledninger i løpet av mars og april. For hver gang hadde gravemaskinen nådd dypere, og nye spor etter steinarbeider dukket opp.

 

 

Nedlegging av nytt kloakkrør gjennom hagen mellom Herregårdsbakken og Herregårdens vestfløy, 1988.

Gamle kart gir svar

Så, hva var det egentlig arbeidskarene i H. & K. Sandnes hadde gravd frem? Gamle kart, fotografier og skriftlige kilder har gitt oss et sannsynlig svar. På utsnittet på bykartet fra 1685 ser vi Gyldenløvedammen eller Herregårdsdammen omgitt av trær ovenfor selve Herregårdsanlegget. Vi ser at en kanal fører vann til dammen, og at vann slippes ut via en sluse og føres videre nedover via en annen kanal som ender på østsiden av Hospitalet nede ved sjøen. Vann fra kanalen ble ledet via tre-renner til hagens dammer og fontener, og dessuten til en brønn inne i Herregårdens kjøkken. Rester av kanalen kan sees på gamle fotografier, og under gravearbeid foran herregårdens vestfløy i 1988 fant man vannkanalen med fint murte vegger og steinsatt bunn.

 

Takket være de pågående gravearbeidene vet vi at kanalen var like fint laget ovenfor dammen, hvor den har samlet tilførsel av vann fra de vannrike myrområdene ved Hovland, gjennom området som i dag er bedre kjent som Byskogen. På kart over byen fra 1903 framkommer både dammen og kanaler med vann til og fra dammen tydelig, og det er interessant å se at på kartet fra 1927 er den øvre kanalen fylt igjen. I 1922 ble Kristian Fredriks vei bygd og områdene nord for veien ble regulert for boligbygging. På postkortet som er tatt rundt 1925 får vi en følelse av dammens størrelse. For barn har sikkert dammen vært en forlokkende lekeplass, og fisk kunne man også få, for her – som i dammene i Herregårdshagen – var det satt ut karuss, som er en europeisk karpefisk. Og om vinteren kunne dammen brukes som skøytebane.

Foreløpig er det lite vi vet om dammens tidligste historie, men den har hatt en viktig funksjon i forbindelse med hageanlegget til Herregården som ble påbegynt omtrent samtidig med byggingen av Herregården i 1674. I hagen fantes blant annet fire rektangulære fiskedammer, samt en stor, rund fontene med springvann. Fra enkeltdokument fra grevskapsarkivet vet vi at dammen ble regulert ved hjelp av sluser og renner som lå både på øst- og vestsiden av Herregården, og mer informasjon finnes sikkert i dette verdifulle og rikholdige arkivet. I nyere historie om Herregårdsdammen er det så langt vi har sett sparsomt med opplysninger. I forbindelse med en formannskapssak om byens vannforsyning i 1862 blir Herregårdsdammen nevnt som et mulig reservoar for noe av byens vannforsyning, uten at det kom til en realitet. Sannsynligvis er det også mer informasjon å hente om de gamle kanalene i kommunens arkiv fra boligbyggingstida. Kanskje får vi også en dag vite hvor langt mot nord de steinsatte kanalene gikk.

Hvor lå dammen?

 

Dagens veikart lagt på toppen av kartet fra 1903 viser omtrent hvor dam og kanaler har ligget i dagens Larvik – med en liten fordreining av det gamle kartet i østlig retning, som kan forklares med at kartografien for drøyt 100 år siden ikke var helt pålitelig. (Kart: GISLINE/Larvik kommune)

Dammen var lokalisert mellom Damveien, Herregårdsbakken og Kristian Fredriks vei, og er i dag bare et minne på noen gamle kart og i et gatenavn. I 1933 ble den fylt igjen. Da var dammens funksjon som vannkilde for Herregårdshagen for lengst over. Områdene nord for dammen var i ferd med å bli utbygd, noe som førte til forurensning av bekkene som førte vann til dammen, og kommunen besluttet at den skulle fylles igjen for godt. Og med det ble nok en del av byens eldste historie borte.

Men iblant dukker historien fram fra det skjulte – som under gravearbeidene i mars og april måned.

Forrige artikkelPågående arbeid i Herregården Neste artikkelOppdagere og eventyrere – Ny utstilling på Sjøfartsmuseet
Vi trenger din hjelp!
Hei, vil du hjelpe oss til å få bedre hjemmesider? Vi trenger din tilbakemelding! Din identitet vil holdes skjult. Klikk her for å svare!