Ulrik Fredrik Gyldenløve (1638 – 1704)

Ulrik Fredrik Gyldenløve

Ulrik Fredrik Gyldenløve. Bilde fra Det Nationalhistoriske Museum.

 

Ulrich Friedrich ble født i Holstein sommeren 1638. Han var sønn av kong Frederik 3 og adelskvinnen Margrete Pape. Som gutt ble han hentet til slottet i København og var siden i kongens tjeneste. Gyldenløve var en dyktig strateg, politisk og militært. Etter innsatsen i krigen mot Sverige gjorde han seg fortjent til viktige stillinger. Han ble utnevnt til Norges stattholder i 1664 og kommanderende general to år senere. Han tilhørte den innerste kretsen av kongens politiske rådgivere og brukte sine talenter til beste for enevoldsstaten. Men også for å sikre seg selv og sin etterslekt. Da grevskapet Larvik ble opprettet hadde han alle kort på hånden og spilte dem godt. Gyldenløve fikk tittelen ”Høye Excellence” som følge av sin høye rang. Navnet Gyldenløve fikk han som sønn født utenfor ekteskap av en oldenborgsk konge. Gyldenløve brukte den opprinnelige formen ”Guldenlew” gjennom hele sitt voksne liv.

Gyldenløve hadde erfaring som stattholder og kriger, men omorganiseringen av en by bød på nye utfordringer.   Den viktigste drivkraften i arbeidet var økonomisk gevinst, og med kongemakt i ryggen var det ingen ting som kunne stoppe satsingen.  Byen var en gullkantet investering og ga anerkjennelse og prestisje ute i Europa.  Larvik skulle dessuten bli en perfekt ramme for all pomp og prakt som helstatens fremste adelsmann måtte  framvise når kongen eller andre høye gjester kom til Norge.

I 1675 brøt det ut krig mellom Danmark-Norge og Sverige. Gyldenløve førte kommandoen i det sønnenfjelske gjennom hele krigsforløpet. Sommeren 1677 var stattholderen 39 år gammel. Han hadde nettopp hatt stor suksess med sitt dristige angrep på Marstrand og Karlsten festning, og i påvente av videre framrykking mot Göteborg reiste han til  Larvik for å gifte seg – ”um meine liebste die Hand zu geben” som han senere skrev i et forklarende brev til kongen. Antoinette Augusta komtesse Aldenburg var 12 år gammel første gang hun møtte Gyldenløve, hun var 17 år da ekteskapet ble inngått og hun skulle fra da av tituleres med ”Hennes Høye Nåde”.

I ettertiden ble det skapt et bilde av Gyldenløve som tapper og omgjengelig, en mann som gjerne ville framstå som sterk og som ikke gikk av veien for lystighet.  Han etterlot seg et sterkt inntrykk hos mennesker han møtte. ”Han var en mild og nådig Herre, ja han var en Fader for Norge i krigens tid” er et av utsagnene som er bevart om han.

 

 

 

 

 

Forrige artikkelBygningen Neste artikkelHvorfor "Den glemte byen"?