Larvik i endring 1880 – 1915

Våren 2016 åpnet byutstillingen «Larvik i endring 1880-1915». Den handler om en periode i Larviks historie der det skjedde enormt mye, både i Larvik og i resten av Norge og verden. Fra å være en grønn idyll ble Larvik i disse årene fylt til bristepunktet av mennesker, handel, industri og et stadig bedre utbygd nett av offentlige tjenester og funksjoner. Menneskene levde tett på hverandre og tett på byen sin. I utstillingen har vi forsøkt å trekke noen paralleller til vår egen tid.

På slutten av 1800-tallet gjorde tog og dampskip det lettere for Larviksfolk å reise. Strekninger som tidligere hadde tatt flere dager med hest og vogn, kunne nå tilbakelegges på noen få timer.

jernbanegata ca 1910 morten hagen svendsen side 109

Jernbanegata ca. 1910. Morten Hagen Svendsen.

Togene og dampskipene var ikke avhengig av vær og vind, og kunne etablere faste rutetider. Post og varer kom raskere fram, og nye næringer kunne vokse fram. Samtidig gjorde nyvinninger som telegraf og telefon det lettere å holde kontakt med mennesker utenfor sin egen by. For folk i Larvik representerte toget et enormt framskritt. I dag klager vi over sittekomforten på de nye Flirt-togene, men for folk som hadde sittet timevis og humpet i små kjerrer langs dårlige norske veier representerte toget en revolusjon.

 

Turistbyen Larvik så dagens lys i 1880-årene da tog og dampskip i rute gjorde det lettere å komme hit, og Larvik Bad trakk til seg reisende fra inn- og utland i sommermånedene. I 1877 oppdaget Dr. Ingebrigth Christian Holm en kilde med særlig mineralrikt vann ved Lilleelva. Dr. Holm sikret seg eiendommen rundt kilden og åpnet et kurbad der i 1880. Badet ble stadig mer populært, og badegjestene strømmet til Larvik.  Men med økende trafikk og et rykende og støyende tog et steinkast unna ble ikke lenger badet det rolige kurstedet man hadde sett for seg.

_dsc9917_edit

Badekar og vaskevannsfat. Foto: Bjørn Kamfjord

 

Slutten av 1800-tallet var en periode med sterk vekst for forretningslivet i Larvik. Det ble etablert mange nye butikker, og de fleste av de nyetablerte butikkene klarte seg. Økt levestandard gjorde at flere kunne handle, og dette førte til et yrende liv i byen. Det ble færre av de gamle overfylte krambodene med all verdens varer stablet i alle kriker og kroker. I stedet ble det opprettet spesialiserte forretninger som solgte for eksempel klær, kolonialvarer, skotøy eller jernvarer.

_dsc9913_edit

Spesialforretninger for for eksempel mote dukket opp i byen og erstattet de gamle krambodene. Foto: Bjørn Kamfjord

I flere hundre år hadde sjøfarten vært den viktigste næringen i Larvik, men overgangen fra seilskuter til dampskip gjorde behovet for sjøfolk mindre. Isteden overtok industrien med rasende fart statusen som Larviks viktigste næring. Industrien ga arbeidsplasser, velstand og rimeligere varer, og Larviksfolk aksepterte endringene uten forbehold. Fabrikker vokste fram langs hele strandlinja på Torstrand, og moderne industribygg reiste seg i sentrum. Byen ble plutselig en helt annen under røyken fra fabrikkpipene. Med dampmaskinens inntog vokste trelastindustrien i Larvik, men også andre viktige næringer kom til: Blant annet bryggerier, tobakksfabrikker og glassverket.

_dsc9910_edit

Glassverket var en av de nye hjørnestensbedriftene i Larvik. Foto: Bjørn Kamfjord

Brannene i 1884 og 1902 la store deler av Larvik sentrum i ruiner. I gjenoppbyggingen etter brannene ble det opprettet nye gater, hele kvartaler ble endret og bebyggelsen fikk en annen karakter. Fra å være en by preget av lave trehus, ble det etter brannene innført murtvang i store deler av sentrum.

_dsc9907_edit

Brannvogn fra midten av 1800-tallet. Utlånt av Larvik brannstasjon. Foto: Bjørn Kamfjord

Larvik var i sterk endring i årene 1880 – 1915. Jernbane, branner, sosiale tiltak, industriutbygging, handel og skolereformer fikk stor betydning for hvordan byen ser ut i dag og hvordan den fungerer. På samme måte vil valgene vi gjør for Larvik i dag prege byen langt inn i framtida.

Avslutningsvis i utstillingen inviterer vi publikum til å komme med sine ønsker for Larviks fremtid, ved å bidra til vår tidslinje «Hva nå, Larvik?».

Forrige artikkelByen før byen Neste artikkelGjenstander