Westerdals-studenter og Larvik anno 1767

Siden januar måned har Larvik Museum hatt tett samarbeid med 12 studenter på Westerdals Oslo ACT, en høyskole for elever som vil jobbe innen kunst, kommunikasjon og teknologi. Eller, rettere sagt – kontakten ble etablert allerede høsten 2016, da vi deltok på en speed date på høyskolen for å komme i kontakt med studenter som hadde 3D innenfor sitt studieområde og som var interessert i å jobbe med et historisk materiale.

Speed dating

Bakgrunnen var ønsket om å forbedre en 3D-modell utviklet innenfor et EØS-prosjekt i samarbeid med NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning). Modellen viser Larvik by slik den så ut i 1767 med hus og hager, veier og havn. Dette året ble valgt fordi det var da brannforsikringsordningen for bygninger ble opprettet. I Larvik og andre byer vandret takstmenn fra dør til dør og beskrev hus etter hus. Alt skulle med,  størrelse, antall rom, piper, vinduer, takstein – til og med fargen på huset er dokumentert. I våre dager er dette materialet sammen med moderne geo-data, gamle kart og fotografier det viktigste grunnlaget for modelleringen.

To grupper og to områder

På speed daten der Westerdals-elevene fikk anledning til å møte representanter fra næringslivet som tilbød oppgaver som skulle løses i bacheloroppgaven, befant det seg i fjor også representanter fra Larvik Museum. Vi var rimelig spente på om noen kunne finne på å velge et lite museum som «klient», til fordel for store teknologifirmaer og høyprofilerte næringsbedrifter. Vi uroet oss unødig, for vi hadde fullt av ivrige, unge folk rundt oss, og like før jul kom to grupper ned til Larvik for å bli bedre kjent med arbeidsoppgavene som vi kunne tilby. Det endte med at museet inngikk kontrakt med skolen om ekstern veiledning av to studentgrupper, hver på 6 personer.  Den ene gruppen har arbeidet med området Skottebrygga-Tollerodden og den andre gruppen har konsentrert seg om Herregårdens hage og to rom inne i selve Herregården.

Torbjørn Brekke fra Gruppe 1 på besøk på Larvik Museum i april

I månedene som har gått har studentene lært mye om arkitektur og byggeskikk på 1700-tallet, mens vi på museet har lært å omgås begreper som 3D-design, VR, interaksjon, programmering og intelligente systemer, og føler oss i det hele langt mer kompetente til å gå videre med prosjekt Larvik anno 1767. Sammen har vi utført et lite stykke forskning, samtidig som vi er kommet ett steg nærmere en ferdig modell. Studentene har på sin side gjennomført oppgavefremlegging med glans, og kan avslutte et 3-årig bachelorstudium.

Nøkkelpersoner i gruppen som arbeidet med Herregården: Peter Sundvor, Aslak Austenaa Løvdal, Sean David S. Bråthen, Sanna-Kaisa Lamminpää.

Larvik Museum ønsker lykke til videre!

Forrige artikkelOppdagere og eventyrere – ny utstilling på Sjøfartsmuseet Neste artikkelHøsten på Larvik museum