Augusta Abrahamsen

Augusta Abrahamsen var svært sentral i kampen for stemmeretten i Larvik. Bildet er hentet fra boka Fem folkedigtere av Idar Handagard (Trondhjem 1915)

Augusta Abrahamsen var svært sentral i kampen for stemmeretten i Larvik. Bildet er hentet fra boka Fem folkedigtere av Idar Handagard (Trondhjem 1915)

Augusta Abrahamsen (født Falkenberg) ble født i Valle i Setesdal den 18. desember 1861 Hun tilbrakte barndommen sin i Flekkefjord, men flyttet til Larvik i ungdomsårene, og tok artium der i 1880.  I Larvik var hun best kjent som kona  til Lars Kristian Abrahamsen som var sakfører, venstremann og senere stortingsrepresentant og statsråd. Men uavhengig av mannen sin satte Augusta Abrahamsen sterke spor etter seg i Larvikssamfunnet.

Augusta Abrahamsen skrev hele sitt voksne liv, både for barn og voksne. Men som så mange andre kvinnelige forfattere startet hun med å skrive i smug. De tidlige tekstene sine undertegnet hun bare med fornavnet sitt. I 1908 skrev hun boka Radikalerens hustru. Denne boka gir et interessant bilde av hvordan de harde politiske kampene i 1890-årene satte sitt preg på byer og familier. Boka beskriver belastningen å leve med folkesnakk og tøffe politiske kamper i en liten by. Mye av inspirasjonen er tydelig hentet fra 1890-årenes Larvik, der hun selv var en politisk aktør som forkjemper for kvinnelig stemmerett.

Augusta Abrahamsen spilte en viktig rolle i kampen for kvinnestemmeretten her i byen. I juli 1901 tok hun initiativet til et nytt kvinnestemmerettsmøte, og ble valgt til leder av Larviks nystartede ledd av Kvinnesaksforeningen.  I 1901 hadde kvinnene vunnet sin første delseier. Begrenset kommunal stemmerett for kvinner var innført. Dette medførte at kvinner som betalte skatt over en viss sum, eller som var gift med en mann som betalte en slik skatt, kunne stemme ved kommunale valg. Disse kvinnene var også valgbare.

Augusta Abrahamsen var viktig i kampen for å kvinner inn på listene til de politiske partiene foran valget. Sammen med den lokale stemmerettsforeningen lykkedes hun i å få plassert åtte kvinner på henholdsvis Venstre og Høyres lister, og fire på Arbeiderpartiets lister. Dette fikk gode resultater, og hele seks Larvikskvinner kom inn i kommunestyret ved valget i 1901.

Augusta Abrahamsen flyttet fra Larvik i 1903, da mannen hennes ble utnevnt til sorenskriver på Voss. Men hun hadde satt spor etter seg i Larvik, og husker årene som politisk aktiv i byen på denne måten:

«Det var ingen lett tid. Hvor ofte syntes jeg ikke at jeg hatet byen, men satt vi i en jernbanekupè som skulle føre oss ut på landet for noen uker, var alt glemt – akkurat som der intet arr er etter de slag de dagers kamper ga en» (Per Nyhus’ klipparkiv)

Skrevet i 2013 i anledning den temporære utstillingen Stemmer i Larvik.

 

Forrige artikkelOlga og Erika Hassel Neste artikkelDet vakre stinkende hjertet