Debatt og feiring

side 034 kongebesøket 1906
Markering av grunnlovsjubileet 2014 skjer i Verksgården på Langestrand og i Herregården. I Verksgården åpner vi en utstilling 5. juni, og i Herregården den 22. juni.

Debatt og feiring
-arven fra Eidsvoll. (Verksgården)

Grunnlovsjubileet har som mål å gjøre oss alle «bedre kjent med vår historie, hva som skjedde da Grunnloven ble skrevet for 200 år siden og hva den betyr for oss i dag». Sitatet er hentet fra Stortingets offisielle grunnlovsnettsiden.  Imidlertid er det sider ved norsk historie både før og etter grunnloven som er, om ikke glemt, så i hvert fall lite påaktet. Det gjelder for eksempel den spesielle situasjonen søndre Vestfold befant seg i da mirakelåret 1814 satte inn.

Situasjonen gikk i kort ut på at det som i dag utgjør Larvik kommune med Sandeherred og Tjøme hadde vært dansk grevskap siden 1671. I 1805 overtok den danske kongen i egen person eiendomsretten, og ved fredsavtalen i Kiel av 14. januar 1814 ble denne videreført i stedet for avviklet.  I hvert fall for en kort periode.  De sterke båndene mellom Danmark og grevskapet ble styrket i stedet for svekket. I 1817 ble grevskapet solgt til 4 privatpersoner, men allerede i 1835 måtte de selge videre til Frederik WilhelmTreschow.

I stedet for å lage en kronologisk utstilling setter museet fokus på tema og hendelser der Larviks spesielle historie før, under og etter 1814 kommer til syne. Enten i debatt eller som del av feiring. Det første perspektivet gir anledning til å finne ut hva som engasjerte folk omkring og etter 1814, hvilke stemmer som kom til orde og hvordan de kom til uttrykk. Det andre perspektivet har med ritualer å gjøre; hvordan byen har feiret seg selv, hvem som deltok og hvordan, samt oppfatninger knyttet til dette.

Utstillingen  i Verksgården åpner den 5. juni kl. 18.14.

 

Eidsvollsmannen Diriks (Herregården)

Utgangspunktet for utstillingen er monumentet på byens torg, der det legges ned krans hver 17. mai.

Christian Adolph Diriks (1775 – 1837) var en dansk jurist som ble byfogd i Larvik og sorenskriver i grevskapet i 1812. I kraft av sin stilling ble han byens utsending til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Mer overraskende er det at han er blitt stående så pass sterkt i den lokale historien. Han bodde knappe to år i Larvik. Utstillingen i Verksgården går tettere på privatmannen og eidsvollsmannen Diriks.

De færreste vet at Diriks var den første som tok i bruk Herregården som byens rådhus. Dette skjedde 9. januar 1812, før greven solgte bygningen  i 1813. Byen kjøpte Herregården i 1821, blant annet for å bruke den som rådstue. Herregården  symboliserer dermed både det gamle eneveldige styret og nye politiske løsningene, som for alvor fikk betydning for lokalsamfunnene med formannskapslovene.

Utstillingen vil åpne i Herregården søndag 22. juni kl. 13.

 

Forrige artikkelDet angår også deg (VG3) Neste artikkelDet angår også deg - demokrati og menneskerettigheter i Vestfold