Bygningen

Domenico Erdmann (1879 – 1940) ble engasjert til å lede restaureringen av Herregården. Tegningen viser hans første rekonstruksjonsforslag fra 1920. Foto: Nasjonalbiblioteket

Domenico Erdmann (1879 – 1940) ble engasjert til å lede restaureringen av Herregården. Tegningen viser hans første rekonstruksjonsforslag fra 1920. Foto: Nasjonalbiblioteket

Herregården i Larvik ble fredet i 1923, bare tre år etter at Lov om bygningsfredning ble iverksatt. Anlegget som ble påbegynt i 1674 kom for alvor i fokus etter riksantikvar Harry Fetts besøk i 1917. Larvik kommune ble eier av bygningen og den tilhørende hagen i 1821. Herregården ble tatt i bruk som rådhus, og etter hvert også som skole og bolig, noe som medførte kraftige ombygginger. Den store hagen ble gradvis utslettet og i dag er området nedbygd av veier, skoler og en  idrettshall/svømmehall.

Herregården, eller den grevelige residens som var betegnelsen de tidligere eiere benyttet, var opprinnelig et stort og omfattende anlegg. Det fikk sin form i perioden 1674 – 1699 og besto av en rekke bygninger, hager, damanlegg og innretninger som for eksempel et ishus. Norges stattholder og første eier av Larvik grevskap, Ulrik Frederik Gyldenløve, ga beskjed om at tømmer skulle kjøres fram til første byggetrinn sommeren 1674. Residensen ble oppført samme år og den har en plan med to risalitt-fløyer mot hagen og to lange sidefløyer mot gårdsrommet. Som type tilhører bygningen den såkalte «portikusvillaen», en ofte anvendt herskapelig bygningsform i Europa siden renessansen, med røtter tilbake til antikken. Residensen har forankring i fyrstelige anlegg med sin doble trapp opp til den sentralt plasserte salen. Aksialitet og symmetri i anleggsform og grunnplan skiller den fra tidligere norske anlegg. Bygningen var sannsynligvis tenkt og bygd som et provisorium; hageanlegget ligger i en annen akse, orientert i forhold til en permanent residens. Den nye murbygningen som var planlagt fra starten av, ble oppført i haveanleggets midtakse på den øverste terrassen i årene 1689-1699. Gyldenløve døde i 1704 og sønnen Ferdinand Anton Danneskjold Laurvig fullførte aldri murbygningen, men påbygget isteden tømmerbygningen til den form den har i dag. Dette skjedde i anledning kong Christian 6s Norgesbesøk i 1733. Den uferdige murbygningen ble revet før januar 1760.

For tiden foregår undersøkelser i Herregården med tanke på restaurering og ferdigstilling av museumsprosjektet. Målet er å kunne presentere bygningen slik den kan ha vært på grevenes tid.

Forrige artikkelFerdinand Anton Danneskiold-Laurvig (1688 - 1754) Neste artikkelUlrik Fredrik Gyldenløve (1638 - 1704)