Herregårdshagen

Rekonstruksjon av situasjon 1733-1760. Tegning av Lars Jacob Hvinden-Haug, NIKU

Rekonstruksjon av situasjon 1733-1760. Tegning av Lars Jacob Hvinden-Haug, NIKU

Herregårdshagen i Larvik (eller residenshagen) var Norges første og største barokke hageanlegg. Hagen ble påbegynt parallelt med bygningen og var sannsynligvis ferdig anlagt i 1680. Hagen er godt dokumentert i skriftlige kilder og kart. Det fremgår av dimensjonene hvor viktig hageanlegget var for å uttrykke anlegget som grevelig residens på europeisk nivå. Et kart med oppmåling av byens eiendommer fra 1685 viser at hagen var 195 meter lang nord-syd og omgitt av et dobbelt plankeverk på furustolper. Gjerdet var 700 meter langt og 1,90m høyt. Hagens bredde øst-vest var ca. 135 meter; selve lysthagen ca. 90 meter. Hagen hadde fire store dammer og en oval dam med fontene i midten med syv meter høy stråle, samt en mindre fontene i parterret på terrassen. Hagens største parti var beplantet med frukttrær, kvarterene var omgitt av høye klippede hekker av kastanje og lønn. Det var utenfor hagen en allé ned mot sjøen omgitt av en kanal. Alléen var antagelig en bane for kulespill. Fontenens stråle hadde sitt trykk fra reservoaret “Herregårdsdammen” 10 meter høyere oppe bak Herregårdsfjellet.

I 1821 ble hagen sammen med gården kjøpt av Larvik kommune. Hagen ble senere utleid til handelsgartneri og var velegnet for dette. Produksjonselementene var fortsatt grønnsaksenger, frukttrær, bærbusker, med dammer for vanning. Først da Torstrand kirkegård ble anlagt i 1863 ble hagen desimert, og den ble først nedlagt fullstendig da skolebygningene ble oppført fra 1902.

 

Forrige artikkelChristian Conrad Danneskiold-Laurvig (1723 - 1783) Neste artikkelFrederik Ludvig Danneskiold-Laurvig (1717 - 1762)